Kosekveld....

I går kveld var jeg på skolen og hadde Knertens klasse hadde foreldre møte. Benyttet anledningen til å forklare klassen litt om hvordan martin har det på skolen og hvorfor han har personlig sekretær der. Følte det var på tide, ettersom Knerten selv har fått endel spørsmål om det fra medelever. Gikk veldig greitt, foreldrene syns det var greit med en slik kort info også:)

Samtidig som vi hadde foreldremøte hadde klassen en kosekveld, der vi foreldre har med oss mat og drikke og så spiser kveldsmaten sammen og har loddsalg osv. Og dette er vel en av de få gangene jeg har kommet hjem med premier.

Først vant Knerten en en glasslykt fra Lille Butikk( en lokal butikk som har veldig mye fint)

og så fikk jeg såpe fra lucky duck.

og siste premie var kinderegg-sjokolade og kortstokk.

Så ikveld skal vi ha kosekveld, ungene skal dusje og teste såpa, mens jeg tenner lyset, og så skal vi spise kindereggsjokkis og spille kort.

Gjett om vi gleder oss!!

Irriterende legobilde

I flere dager nå så har jeg sett flere på facebook har lagt ut ett merkelig bildet, har prøvd å finne ut hvorfor, men ikke sett noen sammenheng på dette bildet.

Har tenkt grafer og bare en drøss med lego.... og så har jeg tenkt kodetyding, og diverse andre ulogiske ting.
Men så gikk det opp et lys for meg hva disse legoklossene betyr....

Først skjønner du ingenting av det, så gjør du, og så kan du ikke forstå at du ikke forsto det med en gang..!

Irriterende med slike "oppgaver" man går å grubler på i dagevis.

Har du sett hva dette er?

Hvordan rekker folk å jobbe?

Som hjemmeværende mor, så stiller jeg meg stadig dette spørsmålet. På enkelte dager så har jeg nesten ikke tid til å puste engang. Bare i dag, så har jeg hatt 4 møter/prosjekter på gang. Kjørt frem og tilbake i hele dag føler jeg.
Først til tannlegen med Bendik, som måtte trekke en melketann idag.  Så shopping av nødvendigheter som MAT, og legebesøk for meg, Og kl 12.30 så hadde vi enda ett møte her hjemme.
Og så sto henting av sfo-unge, mat på timeplan. Og når den var inntatt under overraskende rolige omgivelser, så venta sofan på meg. Yes rakk 1 hel time på sofan idag og. For kl 18 var det nok ett møte.

Men nå er endelig hjemme igjen og kl er 21.15 og 2 av ungene har lagt seg og Max Mekker er fortsatt ute og lufter seg sikkert. Og jeg koser meg med facebook og lese andres blogger. Ikke hver dag jeg rekker å lese alle bloggene jeg liker å følge med på, men tar ofte noen skippertak da.- så fremt tiden strekker til.

Og i løpet av dagen har jeg funnet ett delsvar på spørsmålet mitt om hvordan folk rekker å jobbe. De aller fleste har en mer A4 dag enn hva jeg har. Dem har ikke avtaler og oppfølgingsmøter med alle mulige offentlige innstanser i alle retninger. Går ikke en uke jeg ikke er på minst 2 møter som direkte følger av vår kroniske medfødte sykdom. Men jeg klager ikke, bare bekrefter at jeg faktisk ikke har hatt tid til en vanlig jobb.

Knertens påfunn

Kanskje jeg må fortelle om Knertens påfunn på lørdags kveld?.

På badet sto det en full boks med slik spray. Dette er en sånn silikonspray /sånn blanding av voks og spray nesten.
Nå står ikke denne på badet lenger........ og den er heller ikke full!!! 

Den er så tom, som det bare en 8-åring klarer å få den.

Innholdet ble i løpet av lørdagskveld like før leggetiden hans, godt fordelt over hele badet. Speilet fikk ett flott belegg på seg, og alle tannbørstene fikk en ekstra god smak. Resten av badets overflater og flasker rundt omkring fikk også ett fint og stødig grep.

 - Utrolig hvor mye spray det er i en liten flaske altså.

Trenger vel ikke nevne for dere at Knerten hadde en krevende vaskejobb i går. Han brukte faktisk ett par timer på den rengjøringsjobben... Og han ba faktisk om unnskyldning og viste litt anger .

Men nå er han tillgitt og badet rent igjen, så mamman er strålende fornøyd med at han tok ansvaret uten store protester:)

 -- så nå gjenstår det bare å finne en fin nettside og bestille seg en ny spray.

Redd for roser?

Denne helga tilbrakte jeg på Rica Rock City Hotell. Og må virkelig si at dette var ett meget koselig hotell. Fine rom og gode løsninger på det meste.Og ikke minst veldig god mat. Nesten så man glemte at man var der for  å lære noe på kursene, som jeg gikk.

Men det eneste jeg ikke likte var deler av veggpynten på rommet mitt. Rommet var stort sett veldig pent, men jeg hadde litt problemer med å ligge i senga der. For lå jeg der med lyset på, fikk jeg følelsen av at tornene til rosene ville fange meg.  Eller at den halve månen i taket ville ramle ned i hodet på meg. SÅ da jeg skulle legge meg hadde jeg en underlig sermoni før jeg klarte å falle til ro.

 Som jeg sa: Rosa var fin, men likte ikke tornekrattet hengende rett bak hodet mitt. Så da jeg så på tv på kveldn før jeg la meg, nøt jeg den gode og grønne stolen i kroke der.
Veldig koselig. Sovnat jo egentlig ganske greit , bare jeg fikk overbevisst meg om at dette bare var ett bilde. Ingen enkel jobb og bli enig med seg selv......

Søndag morgen våknet jeg faktisk uthvilt da. For det var jo en himmelsk seng å sove i. Men samtidig må jeg bare jeg si det å våkne med han "hans rotmo" står og synger til deg om morgenen ikke er det mest idylliske. 

Ikke for det; jeg liker hans rotmo og trønderrodck jeg da. så gjorde ikke meg noe om at på vei til badet fant jeg teksten til "itjnå som kjæm tå sæ sjøl" vevd inn i golvteppet i gangen der.

Så totalt sett håper jeg på flere netter på dette hotellet ja:)

Nav

For 2 uker siden sendte jeg en mail til min saksbehandler i NAV, og da jeg enda ikke har fått svar ringte jeg NAV sentralt i dag. Ba dem pent om å sette meg over til min saksbehandler. men neida, dem kunne ikke finne navnet hennes i sine lister. Og da ante jeg uråd. Hadde hun slutta ?

Skynde meg så kjapt jeg kunne ut i bilen og kjørte nedover til Nav-kontoret vårt. Og jada.... frøken M hadde slutta og jeg hadde ikke automatisk fått meg nye saksbehandler. Der og da kjente jeg ett stort sinne blomstre opp. Hvordan er det mulig å slutte midt i en sak uten og gi saken videre?. Er en av min viktigste saker som som angår fremtiden min som skal avgjøres. Men det lar seg jo ikke gjøres uten saksbehandler.

Jeg skulle få en ny en da. som visstnok skal ringe meg snarest. Får håpe han gjør det da, så jeg får  atter engang brukt masse tid som vi har overflod av og meningsløs engergi på å fortelle hele sykdomsforløpet og blottlegge min funksjonsevne nok engang til en uviten saksbehandler, som bare sier ja ja og til tilslutt NEI.

 Må si jeg gleder meg.......

Inntill det møtet får jeg heller fortrenge alle ukens nedturer og heller glede meg over nyvasket hus og at det er helg. 

BPA drama igjen.

De siste dagene har jeg oppdatert meg veldig på hvilket lover og regler som gjelder for BPA og organisering av BPA-ordninger.
For som jeg skrev i ett tidligere bloggginnlegg her, så sliter jeg veldig til å få kommunen til og forstå hvordan mine behov for hjelp er i forhold til deres lover og regler .

Så i ren frustrasjon etter jul i år så skrev jeg 3 A4 sider med klager til virksomhetsledern i kommunen, og han tok meg faktisk på alvor. Jeg hadde jo lagt så mye planer før møtet og var i skikkelig forsvarsposisjon mot dem, men det trengte jeg faktisk ikke. Kommunens utsendte var veldig imøtekommende og godt forberedt og viste meg respekt. YES! -jeg hadde klart å gjøre meg forstått med x-antall mailer på forhånd:)

Og nå ser det ut til at kommunen begynner å forstå at jeg fakstisk kan ta ansvar for de ansatte på egen hånd. Jeg skal i hvertfall få lov til å prøve meg som arbeidsleder, uten for mye innblanding av dem. Må si jeg gleder meg til å bestemme selv hvem jeg skal ha i hus, og bestemme selv når dem skal jobbe, og ikke minst så får jeg kanskje lagt opp mer langtidsplaner fra nå av.

Må si at jeg gleder meg veldig til å få ett mer selvstendig liv fremover.... *lykke*
Så når jeg nå får på plass dette , skal jeg starte kampen om flere timer i uka..... Er jo ikke enkelt å være syk . Den ene kampen etter den andre.. Man slipper å kjede seg ja:(

tut tut....!

Endelig har jeg fått rullestolen min. Gleder meg veldig til å ta denne i bruk nå. Sliter litt med å justere alt på den slik det passer meg 100% , og ergoterapauten min har det veldig travelt de neste dagene.
En dårlig kombinasjon med utålmodige meg.....

Men regner med det ordner seg snart.

Inntil videre så får jeg bare testa den litt frem og tilbake i min lille stue. .

Gruer meg litt på hva folk tror om meg da.. Er hun så lat at hun ikke orker å gå lenger? Hvorfor gikk hun igår, og ikke idag? osv..

Mange tanker lurer seg frem innimellom,selv om JEG vet jeg har gjort det rette med å anskaffe meg ett slikt flott hjelpemiddel nå. Gleder meg til å ta den i bruk på slike dager jeg ellers ville bare sittet i sofan hjemme. Nå kan jeg fordi om jeg er litt sliten, ta meg en tur på shopping eller andre steder.

Som jeg sa før her: så jeg er 100% sikker på at dette er riktig for meg, så får bare resten av verden tro hva dem vil og mene hva dem vil:) Det viktigeste er jo tross alt at jeg får mer frihet.

og her er vidundret:

Med motor å greier, men kan også brukes manuelt. kjekk løsning i starten dette her hvertfall.

Ungers plikter?

Har de siste to ukene vært "alenemamma", mens gubben har vært borte på jobb. Stort sett går det veldig greit men ikke denne gangen. Den dagen han dro avgårde for 2 uker siden , startet jeg 4 dagers sykeleie, mens ungene hadde vinterferie. Istedet for å kose oss ute, ble det masse innetid her hjemme, med kortspilling og Nintendo DS mens jeg sov meg frisk.

Istedet for at jeg stelte for ungene, så dulla dem med mamman sin. Dem passet på så jeg alltid hadde drikke tilgjenglig og dem henta ved osv. Mat fiksa dem selv. Hadde heldigvis masse pølser osv så den biten gjikk også greit.
Men samvittigheten min sier at det skal ikke være sånn!

Hadde jeg bare hatt nok BPA timer og ikke minst assistenter de dagene jeg var syk så hadde dem sluppet å leike sykepleiere på heltid i vinterferien sin.

Mammahjerte blør litt i slike tilfeller altså.
Unger skal være unger.
Unger skal hjelpe til når det trengs , og de skal hjelpe til  fordi det er endel av livets harde skole å lære seg daglig-dagse gjøremål. men ;

IKKE FORDI DEM MÅ.

men den siste helga i vinterferien fikk i kost oss litt da. Sammen utenfor husets 4 mørke vegger...

og forrige uke hadde jeg den store møteuka. (kommer tilbake med mer om den senere i kveld)

Blomst?

Hm... Håper det snart blir vår , så jeg kan få rydda på verandaen og bytta ut mine merklige blomster i krukkene der ute.....