Ny Trapp?

Igår fant jeg bilde av en meget smart løsning på det tommrommet som blir under trapper. Genialt å utnytte plassen med slike hyller/skuffer/skap. Litt usikker på hva man skal kalle dem jeg. 

 Må si at dette var ett veldig godt tips. Og har studert bildet litt, og ser ikke så altfor vanskelig ut å lage heller. Bor jo sammen med en som kan snekkere litt, om han bare vil- og har tid. 

Men i mitt Nyhus, håper jeg at jeg får sånn rett opp-trapp, slik at jeg kan få meg et slikt rom under trappa.

Krysser fingre for det;)

Hadde hvertfall blitt penere enn jeg har i dag. Under trappa har vi kjellernedgang da. og masse rot på veggene. Er helt håpløs der, er så lett å bare henge fra seg ting på veggen der. Kommer liksom litt bort da.

Men er fornøyd med min løsning på å henge opp sykkelhjelmer da. 

For de lå strødd over hele ganggulvet tidligere. Nå blir dem faktisk hengt opp på disse krokene. Og ikke 

noe vits i å fjerne dem heller, for her brukes dem jo nesten året rundt. Sykler frem til det blir glatt og snø, og om vintern så bruker de minste ungene og gubben dem når dem lurer seg på skøyteisen. 

Og selvsagt så henger det masse uteklær der også. Unger bruker ikke kleshengere slik vi har på veggen til høyre som ikke vises på bildet. Unger vil ha kroker i SIN høyde, uansett hvor fint og lekkert det er med skjulte garderobeløsninger.

 Sånn er det bare med den saken :)

Kinohelg:)

De to minste ungene var borte i helga og vi hadde ingen spesielle planer for helga.






Så fredag tok jeg , Gubben og Max Mekker og sjekka ut denne Varg veum filmen var like humoristisk og spennende som de andre, -og kan bekrefte at det var den.

Etter en inspirerende reklame i kinolokalet så måtte vi jammen på kino lørdagskveld igjen. Makan til spenningsfilm er det lenge siden jeg har sett altså. Rakk ikke å puste mellom hver actionscene. Så anbefaler alle som liker action filmer om å se denne. 
Og avslutta denne kinohelga med filmen Pus med Støvler. Den samme katta som er med i shrekfilmene. Så filmen var underholdende den. Og med 3D-effekten så sovna man ikke av denne heller. 
Men vens vi venta på filmen skulle begynne så dukka det opp en rar figur i fojaen. Se selv ;

Det blåe rundt han er det jeg som lagde, det er ikke blåe vinger han har på seg. Det gjorde jeg for at folk 

ikke plutselig finner seg selv på ukjent bloggside. Ganske smart tenkt syns jeg;) Jeg liker jo den anonyme siden av denne bloggen.
Men denne pingvinen ga alle barna som ville ha en skikkelig god klem og håndhilste eller vinka til dem som ikke turte den klemmen dem egentlig hadde lyst på.  -Mine to små ville gjerne ha seg en klem av denne søte pingvinen ja:)

Såååå lei av shopping

Må bare si det. Har lyst til å rope ut til hele verden at jeg er møkk lei av shopping. Shopping kan være veldig gøy når man gjør det fordi man har lyst. Eller når man finner en masse salg på klær ungene trenger, eller parfymen man lenger har sikla på til halvpris i en lekker gaveinnpakning.

Men når man MÅ handle er det kjedlig. Fredag, like før ungene skulle bort for helga kom vi på at ene ungen ikke hadde ski og den andre hadde ikke skisko.  og du verden for en shoppingrunde det ble. 3 butikker, og 2 timer tok det.

Bare fordi ikke de to første butikkene klarte å finne både SKO og SKI i rette størrelser. Hvor vanskelig skal det være å få handla en helt ordinær skipakke da tro?

Og etter helga så er det pån igjen sikkert... for da må det handles skøyter. For onsdag har flere av husets medlemmer tenkt seg på skøyteisen. JEG har nok overhodet ingen planer om å bruke ettermiddagen på en kald og ikke minst hard is. 

Noen bør jo holde fyr i ovnen her hjemme også til de frossne pingvinene kommer hjem igjen. 

Berlinerboller

Har dere noen gang spist Berlinerboller?
 Og i så fall uten å grise til halve ansiktet og de aller fleste fingrene du har? 

Har jo lenge lett etter en god teknikk på dette problemet,
 og nå må jeg vise verden hvor enkelt man kan gjøre det:¨

Bruk kniv og gaffel, så kan man gå fra bordet uten å være bekymret for su

kker i håret , barten, eller hva annet du har grisa til.

åh,, nå fikk jeg lyst på en Berlinerbolle igjen.

Må kjøpe i morgen:)

Stormfulle dager

Har hatt travle dager igjen. Ikke direkte stressende, men kaotiske, med masse samtaler med andre foreldre og "uskyldige" Bendik igjen. Den stakkars guttongen havner stadig i krangel med med andre unger, og denne gangen var det litt mer alvorlig enn før. HVA som ble gjort er uvesentlig for denne bloggen, det viktigste er jo at ting endte godt.

Men etter masse tlfer, og mange angrende tårer osv så ble dem venner igjen. Min sønn viste faktisk ANGER, og det er faktisk ganske sjeldn han gjør. Så fremgang er det. Empati finnes det lite av her i huset til tider.

Så Bendik hadde invitert gutta-boys på vaffel-laging her i går. Så i går ettermiddag hadde dem en skikkelig trivelig kveld, med vaffler og Hotell Cæsar her.

Men i dag så skal vi på handel:

Plan er å handle en sandsekk så han kan få slått fra seg litt på en gjenstand som tåler det:)

Tror det kan være lurt jeg.

Tror godgutten vår trenger en slik en....

Hus

Nå fortiden bruker jeg masse tid på huskataloger. Sitter i timesvis og blar i kataloger, og surfer  på internett etter "Det Perfekte Hus".
Er så mye som skal passe. Vi har alle våre ønsker og behov, og lommeboka har sine behov. Så dette er ikke lett.

Har vært i kontakt med Husbanken om lån, og dem er positive, bare jeg får en sikrere inntekt enn jeg har i dag. Avklaringspenger fra Nav er visst ikke så sikkert ;) Men drive jo å søker om uføre i disse dager, så regner med dette ordner seg etterhvert jeg.
Men imens den økonomiske bite skal falle på plass, så er det jo lov å drømme seg helt bort i huskataloger.

Er jo så innmari mange muligheter.....

Kan jo vise ett lite bilde av min favoritt så langt da.

Dette huset er Rolvsøy fra blink hus.

Med flytting av en vegg og småjusteringer innendørs så kan dette bli veldig bra. 

Kommer vel tilbake mer til dette byggeprosjektet mitt etterhvert regner jeg med....

Pakkeleken

Har aldri slengt meg på slike gi bort greier før jeg,,, eller sånn give aways, men denne Pakkeleken jeg fant inne hos Bling falt jeg for.

Kort fortalt går denne leken ut på at jeg skal gi en selvlagd pakke til de to første som skriver en kommentar på bloggen min og til den jeg fikk denne utfordringen fra. Så blir vel 3 pakker jeg må lage da. Kan bli spennende dette. Jeg elsker å få pakker i posten.

Lenge siden jeg har vært kreativ, men hvis jeg først setter igang så kan jeg love dere fine premier. Hva det blir røper jeg ikke enda, men har en fin plan.

Så nå er det bare å slenge seg på videre. Førstemann til mølla. 

Tillater meg å legge ved et bilde av det som Bling hadde fått fra Kyss en Frø sin blogg.

Pigg -sko og maur i panna

Tok livet med ro fra starten av i dag. Jeg meg en tur med bikkja for å teste de fine piggskoene mine.

Veldig stolt av de altså, Fikk min svigerfar til å putte i pigger i fjordårets vintersko. Så kan jeg faktisk gå helt normalt på de glatteste stier uten å være redd for å falle. Så anbefaler alle å gjøre det samme. Piggene ble kjøpt på Felleskjøpet av alle steder. Plystre plystre....

Etter den lufteturen så ropte sofan på meg. Den følte seg litt ensom så jeg gjorde min plikt med ¨å holde den med selskap en times tid. Litt usikker faktisk. Man glemmer fort tiden når man prater med både puta og sofan på samme tid. 

Plutselig var tiden inne for å hente unger. Men på tur til skolen ble jeg oppringt av en lærer for bendik. "Bendik skada seg litt nå nettopp. Jeg har tørka blod og plastra litt, men tror du bør få noen til å se litt nærmere på skaden. Det spriker litt" 

Så joda,, det stemte sikkert det.Jeg sjekker aldri skader selv, for da besvimer jeg bare.

Kjørte rett til legen jeg og fikk dem til å lappe han sammen med noen sting. Max Mekker ble med og passet på så lillebroren hans hadde det bra hele tiden. Holdt han i handa da bedøvelsen ble satt osv. Plutselig hadde han helt glemt hvor plagsom den lillebroren er for han til tider. Er så godt å se at søsken stiller opp for hverandre når det virkelig trengs.

Så nå ser det ut som han har en stor maur i panna si. Noe lillebroren ble veldig fasinert over..

Men om noen dager så er vel mauren borte og alt er som før. Han var jo bare på feil sted når det plastrøret angrep han som han forklarte selv... pytt pytt-Litt må han tåle når man leker :) 

Ha en super kveld alle sammen, med eller ute maur i panna.

Det hjelper å skrive klagebrev....

Et av mine første innlegg her var jo at jeg skrev ett brev til virksomhetsleder i kommunen her og klagde på den BPA-ordningen jeg har nå. Den er overhodet ikke god nok. Har to flotte hjelpere/assistenter, men det er organiseringen bak som ikke er god . Når dem skal komme , hva kommunen sier dem skal gjøre osv som ikke er god nok.

Men har stor tro på at ting løsner etterhvert der. For i dag RINGTE virksomhetsleder og fortalte at han hadde mottatt brevet og takket meg for at jeg satt ord på disse problemene. Han som virksomhetsleder var ikke klar over hvordan enkelte saker ble oppfulgt av kommunen. Noe han beklaget på det sterkeste at vi brukere er nødt til å oppleve.
Men slik som jeg blir behandlet , kunnet han jo ikke sitte stille å se på lenger, så ting skjer der nå:) - og jeg er så glad....

Han skulle sende meg en bekreftelse på at saken var mottatt og under oppfølging nå, og skulle sette en frist i det brevet ( innen rimelig tid) som han skulle jobbe hardt for å nå.

Liker å nå fram med mine klager.
Liker å bli hørt.
Liker å bli forstått. 
Liker å være glad.....

Hvorfor skrive blogg?

Hvorfor skrive BLOGG?


Hvorfor utlevere seg offentlig på nett? 


Hva er vitsen?


Hvorfor lese andres blogger, for å smugtitte om den og den bloggeren har en perfekt hverdag, eller store problemer?

Ja spørsmålene er mange rundt omkring i blogg-verden igjen. JEG skriver fordi jeg har lyst. Har skrevet dagbok siden jeg var 13 år, men noen års opphold bare. Men har de to siste årene delt ganske mye med det offentlige i denne bloggverden. Men etter å ha tenkt meg om 100 ganger har jeg nå valgt å starte en ny blogg. En helt anonym en. Fiktive navn på både meg og ungene.  Og sånn vil det bli fremover.

Mulig noen syns det er feigt, men jeg føler det ganske så befriende at jeg faktisk KAN skrive hva jeg vil, uten at noen kan klage på innholdet.

 Jeg kan skrive alt det jeg faktisk opplever, uten å være redd for å tråkke noen på tærne

Ungene mine får også en litt bedre beskyttelse med at jeg har fiktive navn på dem.  De som leser og som  kjenner oss personlig, ser jo hvem jeg skriver om uansett, og det gjør meg ikke noe. Hverken skriver eller gjør noe jeg ikke kan stå for.
Og her sier jeg ikke at mammabloggerne som skriver alt om ungene sine gjør noe feil. Er ikke det jeg mener, men jeg føler at jeg vil skåne ongene mine litt her i denne bloggen, i og med at jeg kanskje tar opp problemer jeg har med dem eller at problemer dem har.

Vil at dette skal være en ærlig blogg, ikke bare en rosenrød sak som forteller kun det beste om alle. Jeg finner svært få ærlige blogger her. Slike som tar opp alt og ingenting, både positve ting og negative ting.  Så tips til slike blogger ønsker jeg gjerne...

Er jo ofte veldig lett å pynte på sanneheten både i en blogg og på facebook;)

De gode øyeblikkene~1

Å få et selvlagd hjerte av sønnen etter en ganske heftig krangel......
Klemmen vi delte var like god.

Støvete vekt

Under sofan min står det en nedstøvet vekt. Jeg vet den finnes der liksom, men føler veldig sjeldn behovet for å teste om den virker. Som det fremkommer på bildet så er det jammen ett par hybelkaniner som klamrer seg fast også. 

Men over til denne vekta igjen. Jeg var så uheldig at jeg skulle teste den da, og tror jammen den må vise feil jeg ja.:(  Er helt sikker på det..... Eller har jeg gått opp litt i vekt i jula? Ikke mye, men bittelitt. 

Og bittelitt opp er så sinnsykt feil når man driver å går NED....... så flere tiltak må til. 

Får bruke denne helga på å legge en fin strategi som er overkommelig, selv for meg. 

Fin sofa løsning:)

Ikveld har vi sittet å sett på Tid For Hjem på tv2. Og i kveld lagde dem en stue i skikkelig 70 tallsstil. Litt gyselige og uvante farger etter min smak, men jeg likte ene veggen dem lagde der.

Syns denne bibliotek-løsningen var helt genial altså. og den sofa-lignende saken der så jo kjempegod ut.  Så en sånn tror jeg jammen jeg må få mannen til å lage når vi bygger nytt hus. Bare en litt annen blanding av farger.......... ENIG?

Og er ikke bare jeg som fikk lyst på en sånn krok. Bendik lagde en fin skisse av sitt prosjekt som han vil ha på rommet sitt. Litt andre farger og litt annen variant. Men ligner jo ganske da??

 Blir du sjokkert over at det står LILLA på fargen på putene der?- Det ble ikke jeg..... Bendik er en skikkelig lilla-gutt, på en tøff måte. 

Mandag igjen...

En ny uke, og nye muligheter heter det. Men tror nok denne uka blir akkurat likedan som alle andre uker. Litt negativ i dag, men dagen startet brått og brutalt med at jeg sovnet av. Våknet 15 min før bussen til ungen gikk. Og med 3 unger som sov enda, ble det jammen litt stress! Men tro det eller ei, alle ungene rakk bussen med god margin.
Og kl 8 så kom min BPA som avtalt. Så fikk rydda litt og vaska over litt rundt omkring her i dag. Og fikk jammen noen gode samtaler med henne også i dag. Så vi legger stadig nye strategier sammen for at hverdagen min skal bli bedre og ikke minst enklere.

Mens hun gjorde husarbeid har jeg skrevet ferdig klagen min til Kommunen, så nå gjenstår det bare å sende den avgårde. Tror jeg velger å levere den personlig jeg, slik at jeg er sikker på at dem får den. Hender seg ofte min kommune mister viktige sakspapirer som er sendt i posten. Merkelig greier.

Men har lenge sittet på sidelinjen og bare sett på alle feil som blir gjort rundt omrking nå, så nå er tiden inne for å skape litt kaos i kommunen slik at dem får en sjanse tik å rydde opp litt der. For slik dem holder på nå går det ikke ann å drive på.
Føler meg som en verdigløs brikke i ett altfor stort pusslespill.

Skulle gjerne limt inn hele brevet og hele saken min , men bør vel skrive etter vær-varsom-plakaten også. Så derfor velger jeg å bruke bare generelle navn på både meg og ungene og omtale kommunen for kommunen.
Hvertfall enn så lenge...

En perfekt hverdag?

Leste i dag en artikkeli på tv2.no

http://www.tv2.no/gmn/facebook-er-skummelt-for-selvfoelelsen-3537729.html#.TwmV6DZLjMw.facebook

Der dem tar opp den perfekte verden vi omgir oss med på facebook. De aller fleste av mine venner som oppdatere ofte , fremhever den perfekte familien dem har. Hvor glade dem er i hverandre. Begynner å bli lei av: bakt 12 brød i dag, deilig med 5 retters middag midt i uka, har vaska 3 soverom, bare 5 igjen, løpte 5 mil i dag og sykla 10 min igår......

Har dem en så perfekt familie som dem beskriver? krangler dem aldri? kjøper dem aldri brød selv, bruker torosupper til middag?

Og ja.... jeg har faktisk skrytt av meg og mine på facebook selv noen ganger, men det er fordi det har vært grunn til det. Når en unge som ikke har lært seg å sykle før han er nesten 8 år og får seg en 3-hjuling med hjelpemotor så er det grunn til å være en stolt mor, på guttongens vegne.

og når man endelig klarer å gå 2 km i ett strekk uten pause når man sliter med gangen, da har man lov til å være litt kry. Men føler ikke behov for å skryte om det hver eneste dag liksom..

Flere som er enige ?

Fredag....

Startet dagen med noen timers husrydding sammen med min assistent. Fikk tatt helgavasken og pakket koffertene til de to ungene som skulle bort i helga. Er så heldig at jeg har avlastning en helg en gang iblandt.

Slik at jeg får litt pusterom og for at ungene skal få gjøre noe annet. Dem har stor glede av denne ordningen dem også. Er på steder jeg ikke tar dem med. Dem lærer seg ting jeg ikke har mulgheter til å lære dem.

Så dette er en fin ordning for alle parter. Jeg får tid til å savne dem og samle overskudd til å ta dem imot på søndagen. og dem har tydlig savnet mamman sin:):)

Litt misnøye med dagens BPA ordning

Nok en ny møtedag. Denne gangen for å sette opp turnus for mine BPA assistenter, slik at jeg får alle mine lovpålagte timer i år, For sist år så fikk jeg ikke det. Fra uke 38 til 52 så manglet jeg over 50 timer med hjelp. Og det er mye det! Så der kommunen bryter jo loven så det holder.

Og etter 1 times møte så har vi klart å dekke opp 7 ukers turnus, med en mangel på 22.5 timer... i løpet av en 7 ukers skulle det altså vært tilsammen 84 timer mens jeg har bare 61.5. Og ikke har kommunene flere assistenter å sette inn heller. Har en person som kanskje har ledig tid om noen uker. Så kommunen vurdere nå å lyse ut en stilling til da. Noe som helt sikkert tar flere mnd.

Grunnen til at jeg har fått innvilget BPA er at jeg er kronisk sliten og bruker veldig lang tid på alle mine gjøremål grunne sykdommen min. Vanlig husarbeid sliter meg totalt ut. Så for at jeg skal ha energi til mine barn så bør jeg ha masse hjelp til de andre tingene. Lurer på når kommunene skal forstå dette?

Har foresten søkt om å få bruke Uloba som organisering av tjenesten, men dem nekter meg dette enn så lenge. For dem sier da må BPA ut på anbud. og dette er bare tull og tøys, ettersom Uloba er en ideel organisjon så trengs ikke dette.

Tillater meg å lime inn ett notat fra siden deres:

Med ULOBAs BPA kan du leve et selvstendig liv!

Et selvstendig liv er målet - BPA er middelet.

Menneskene er avhengige av hverandre. Derfor lever vi i samfunn.
Å leve med et større assistansebehov enn flertallet, fører til at vi ofte havner i en avmaktsposisjon. BPA i ULOBA snur maktforholdet på hodet. Du overtar selv roret i ditt eget liv:

Du er selv arbeidsleder for dine personlige assistenter.
Du bestemmer hvem du vil ha som assistent, hva assistenten
skal gjøre, hvor og når assistansen skal gis.
I ULOBA må du innta en rolle som kan sammenlignes med en lederrolle i en liten bedrift.
En ”omsorgsmottaker” og ”bruker” blir ”arbeidsleder” og ”borger”.

Kommunene rundt omkring i landet som ikke har Uloba-ordning driver det helt motsatt. Jeg har hvertfall null oversikt, og føler meg som en bitteliten verdigløs person som er til bry for dem.

Så får hva jeg gjør... Må vel klages innn til folk lenger opp i systemet dette.

Møte med NAV og rullestol

Året startet brått og brutalt med ett møte hos Nav. Har tuslet i gangene der siden 2005, og går nå på avklaringspenger. Har slitt meg gjennom uttallige arbeidsavklaringer og diverse kurs. Men har nå kommet fram til at 100% uføre er nok fremtiden for meg.

Men i mellomjula fikk jeg ett skremmende brev som sa at jeg ikke var ferdig utredet og måtte gjennom flere prosseser, før jeg var i mål.


Så tok med samboeren og dro på dette møte som var avklart siden november. Og hadde piggene ut fra første stund. Men møte ble faktisk ganske så hyggelig. Vi møtte en forståelsesfull saksbehandler som skulle hjelpe meg med videre saksgangs i prossesen uføretrygd. Så jeg håper at i løpet av kort tid går dette i orden.



Etterpå dro vi til min ergoterapeut for å høre om hvordan det gikk med min søknad om rullestol. Og det hadde hun ikke fått avklart enda, hvilken modell som jeg skulle ha, men det fikk vi fiksa denne gangen.- Så nå er dette også snart i boks håper jeg. Skal bli ok å bli en rullende shopper

Mens vi satt der så kom vi innpå andre ting også. Er flere ting innen vårt kommunale system som overhodet ikke fungerer. Så hun hentet inn en annen fagperson som vi kunne spørre om råd. Og etter samtalen med min ergoterapeut og han sjefen der, så ble vi enige om å søke pasientombudet om hjelp til å skrive en klage til fylkesmann. Akkurat som vi ikke har nok personer å forholde oss til fra før. Men skal vi få en skikk på våre vedtak og rettigheter så er det det nå vi må koble inn høyere rangerte maktpersoner.

årets første skoledag

Alle ungene spratt opp for å dra på sin fine skole. og akkurat som jeg fryktet dagen før så var ikke sekken til junior ferdigpakket. og så står Knerten ferdig igangen og triumferer ovenfor storebroren; "Du skulle ha pakket sekken igår slik som mamma sa og slik jeg gjorde...." Kan ikke påstå stemningen i gangen ble noe bedre av den kommentaren. Men med litt kaos så kom dem seg avgårde da.

Og jeg fikk endelig noen timer for meg selv den dagen. Etterlengete timer til egenpleie, og egne tanker..

Da ungene kom hjem fra skolen var dem dønn slitne. For det meste satt dem i hver sin ende på sofan, men var dæm i nærheten av hverandre så krangla dem så busta føk omkirng dem. Men slik blir det ofte når dem er så slitne. Skal såååå lite til for den ene av dem tenner på alle plugger.

Sjønner ikke helt hvordan jeg skal stoppe den daglige kranglingen på dem.
Det sliter ut alle mann. Men finner sikkert en strategi på det.

Klargjøring av sekker....

Klargjøring av skolesekker står på plan. Og dette er ikke enkelt å gjøre for Junior. Han slår seg totalt vrang og sier han ikke trenger å fikse sekken før neste morgen. Den er foresten allered klar sier han.... Noe JEG vet dem ikke er.

Men etter noen forhandlingsrunder så gidda jeg ikke mer.Orka ikke. Morgendagens problem liksom.
Ellers har dagen gått som normalt. Fortsatt veldig trett, men merker en lett bedring. SÅ dette har jeg tro på.

nytt år og nye muligheter

1 januar

Nytt år og nye muligheter sier det, så håper inderlig dette gjelder for denne familien også. For her er det masse kaos for tiden. Er egentlig møkk lei av alt og alle rundt meg fortiden. Men utad smiler jeg enn så lenge.

Begynte på ny medisiner idag, som skal dempe muskelspenningene og rykningene mine, slik at jeg iløpet av kort skal få mindre smerter, så jeg klarer meg bedre i hverdagen.

så har sovet endel i dag da. For en oppstarts-bivirking er ofte tretthet, men dette skal gå seg til etterhvert.