Hvordan rekker folk å jobbe?

Som hjemmeværende mor, så stiller jeg meg stadig dette spørsmålet. På enkelte dager så har jeg nesten ikke tid til å puste engang. Bare i dag, så har jeg hatt 4 møter/prosjekter på gang. Kjørt frem og tilbake i hele dag føler jeg.
Først til tannlegen med Bendik, som måtte trekke en melketann idag.  Så shopping av nødvendigheter som MAT, og legebesøk for meg, Og kl 12.30 så hadde vi enda ett møte her hjemme.
Og så sto henting av sfo-unge, mat på timeplan. Og når den var inntatt under overraskende rolige omgivelser, så venta sofan på meg. Yes rakk 1 hel time på sofan idag og. For kl 18 var det nok ett møte.

Men nå er endelig hjemme igjen og kl er 21.15 og 2 av ungene har lagt seg og Max Mekker er fortsatt ute og lufter seg sikkert. Og jeg koser meg med facebook og lese andres blogger. Ikke hver dag jeg rekker å lese alle bloggene jeg liker å følge med på, men tar ofte noen skippertak da.- så fremt tiden strekker til.

Og i løpet av dagen har jeg funnet ett delsvar på spørsmålet mitt om hvordan folk rekker å jobbe. De aller fleste har en mer A4 dag enn hva jeg har. Dem har ikke avtaler og oppfølgingsmøter med alle mulige offentlige innstanser i alle retninger. Går ikke en uke jeg ikke er på minst 2 møter som direkte følger av vår kroniske medfødte sykdom. Men jeg klager ikke, bare bekrefter at jeg faktisk ikke har hatt tid til en vanlig jobb.

Nav

For 2 uker siden sendte jeg en mail til min saksbehandler i NAV, og da jeg enda ikke har fått svar ringte jeg NAV sentralt i dag. Ba dem pent om å sette meg over til min saksbehandler. men neida, dem kunne ikke finne navnet hennes i sine lister. Og da ante jeg uråd. Hadde hun slutta ?

Skynde meg så kjapt jeg kunne ut i bilen og kjørte nedover til Nav-kontoret vårt. Og jada.... frøken M hadde slutta og jeg hadde ikke automatisk fått meg nye saksbehandler. Der og da kjente jeg ett stort sinne blomstre opp. Hvordan er det mulig å slutte midt i en sak uten og gi saken videre?. Er en av min viktigste saker som som angår fremtiden min som skal avgjøres. Men det lar seg jo ikke gjøres uten saksbehandler.

Jeg skulle få en ny en da. som visstnok skal ringe meg snarest. Får håpe han gjør det da, så jeg får  atter engang brukt masse tid som vi har overflod av og meningsløs engergi på å fortelle hele sykdomsforløpet og blottlegge min funksjonsevne nok engang til en uviten saksbehandler, som bare sier ja ja og til tilslutt NEI.

 Må si jeg gleder meg.......

Inntill det møtet får jeg heller fortrenge alle ukens nedturer og heller glede meg over nyvasket hus og at det er helg. 

BPA drama igjen.

De siste dagene har jeg oppdatert meg veldig på hvilket lover og regler som gjelder for BPA og organisering av BPA-ordninger.
For som jeg skrev i ett tidligere bloggginnlegg her, så sliter jeg veldig til å få kommunen til og forstå hvordan mine behov for hjelp er i forhold til deres lover og regler .

Så i ren frustrasjon etter jul i år så skrev jeg 3 A4 sider med klager til virksomhetsledern i kommunen, og han tok meg faktisk på alvor. Jeg hadde jo lagt så mye planer før møtet og var i skikkelig forsvarsposisjon mot dem, men det trengte jeg faktisk ikke. Kommunens utsendte var veldig imøtekommende og godt forberedt og viste meg respekt. YES! -jeg hadde klart å gjøre meg forstått med x-antall mailer på forhånd:)

Og nå ser det ut til at kommunen begynner å forstå at jeg fakstisk kan ta ansvar for de ansatte på egen hånd. Jeg skal i hvertfall få lov til å prøve meg som arbeidsleder, uten for mye innblanding av dem. Må si jeg gleder meg til å bestemme selv hvem jeg skal ha i hus, og bestemme selv når dem skal jobbe, og ikke minst så får jeg kanskje lagt opp mer langtidsplaner fra nå av.

Må si at jeg gleder meg veldig til å få ett mer selvstendig liv fremover.... *lykke*
Så når jeg nå får på plass dette , skal jeg starte kampen om flere timer i uka..... Er jo ikke enkelt å være syk . Den ene kampen etter den andre.. Man slipper å kjede seg ja:(

Det hjelper å skrive klagebrev....

Et av mine første innlegg her var jo at jeg skrev ett brev til virksomhetsleder i kommunen her og klagde på den BPA-ordningen jeg har nå. Den er overhodet ikke god nok. Har to flotte hjelpere/assistenter, men det er organiseringen bak som ikke er god . Når dem skal komme , hva kommunen sier dem skal gjøre osv som ikke er god nok.

Men har stor tro på at ting løsner etterhvert der. For i dag RINGTE virksomhetsleder og fortalte at han hadde mottatt brevet og takket meg for at jeg satt ord på disse problemene. Han som virksomhetsleder var ikke klar over hvordan enkelte saker ble oppfulgt av kommunen. Noe han beklaget på det sterkeste at vi brukere er nødt til å oppleve.
Men slik som jeg blir behandlet , kunnet han jo ikke sitte stille å se på lenger, så ting skjer der nå:) - og jeg er så glad....

Han skulle sende meg en bekreftelse på at saken var mottatt og under oppfølging nå, og skulle sette en frist i det brevet ( innen rimelig tid) som han skulle jobbe hardt for å nå.

Liker å nå fram med mine klager.
Liker å bli hørt.
Liker å bli forstått. 
Liker å være glad.....