Hvorfor utlevere seg offentlig på nett?
Hva er vitsen?
Hvorfor lese andres blogger, for å smugtitte om den og den bloggeren har en perfekt hverdag, eller store problemer?
Ja spørsmålene er mange rundt omkring i blogg-verden igjen. JEG skriver fordi jeg har lyst. Har skrevet dagbok siden jeg var 13 år, men noen års opphold bare. Men har de to siste årene delt ganske mye med det offentlige i denne bloggverden. Men etter å ha tenkt meg om 100 ganger har jeg nå valgt å starte en ny blogg. En helt anonym en. Fiktive navn på både meg og ungene. Og sånn vil det bli fremover.
Mulig noen syns det er feigt, men jeg føler det ganske så befriende at jeg faktisk KAN skrive hva jeg vil, uten at noen kan klage på innholdet.
Jeg kan skrive alt det jeg faktisk opplever, uten å være redd for å tråkke noen på tærne
Ungene mine får også en litt bedre beskyttelse med at jeg har fiktive navn på dem. De som leser og som kjenner oss personlig, ser jo hvem jeg skriver om uansett, og det gjør meg ikke noe. Hverken skriver eller gjør noe jeg ikke kan stå for.
Og her sier jeg ikke at mammabloggerne som skriver alt om ungene sine gjør noe feil. Er ikke det jeg mener, men jeg føler at jeg vil skåne ongene mine litt her i denne bloggen, i og med at jeg kanskje tar opp problemer jeg har med dem eller at problemer dem har.
Vil at dette skal være en ærlig blogg, ikke bare en rosenrød sak som forteller kun det beste om alle. Jeg finner svært få ærlige blogger her. Slike som tar opp alt og ingenting, både positve ting og negative ting. Så tips til slike blogger ønsker jeg gjerne...
Er jo ofte veldig lett å pynte på sanneheten både i en blogg og på facebook;)
3 kommentarer:
Veldig enig med deg der, både med hvorfor ha anonym blogg, og alt det rosenrøde en finner på nettet. Men jeg vil nevne Livets små Øyeblikk, og Amelie78, som skriver veldig ærlig og har oppled mye, og skriver om det. Og Serendipitycat.no...for eksempel.
Så fin bloggen din var blitt forresten! ♥
Hei :) Dette var et bra innlegg - som jeg syns vi bloggere bør tenke gjennom av og til. Hva er motivet vårt? Jeg tror noen blogger for å få oppmerksomhet, andre for å hjelpe noen, og andre fordi de skriver dagbok...Det finnes nok tusen forskjellige svar på hvorfor noen skriver blogg. Jeg har mitt svar, du har ditt. Men jeg er enig med deg, jeg og liker bloggene som er ærlige om livet og som har dybde :) Jeg ønsker deg en flott uke videre :) klem. Ps. jeg har og valgt å ha anonym blogg, og er gla for det ;)
Det finnes mange ærlige blogger, synes jeg, men de fleste finner jeg i sykdomssjangeren. Jeg tror folk ofte skriver om det som er bra for å snakke til seg selv, for å heise seg selv opp. Det er ikke noe galt i et positivt syn på ting og det er bedre at folk "skryter" enn at de syter. Hvis det blir for mye glansbildepreg på en blogg mister jeg interessen, den må berøre dypere enn det for å holde på interessen min. Likevel forstår jeg at andre trives med glans og glamour. Hver sin smak. Heldigvis finnes det også blogger som tilfredsstiller mange behov.
Å være bevisst hvorfor en blogger en nok lurt for å ikke trå over egne og andres grenser. En kan forestille seg at andre omtaler en på den måten en selv omtaler andre og da kommer svaret på hvor grensen tydeligere fram.
Takk for at du følger bloggen min og har meg på blogrullen din! Jeg legger meg til som følger hos deg (som "oppsummert")
Legg inn en kommentar