Året startet brått og brutalt med ett møte hos Nav. Har tuslet i gangene der siden 2005, og går nå på avklaringspenger. Har slitt meg gjennom uttallige arbeidsavklaringer og diverse kurs. Men har nå kommet fram til at 100% uføre er nok fremtiden for meg.
Men i mellomjula fikk jeg ett skremmende brev som sa at jeg ikke var ferdig utredet og måtte gjennom flere prosseser, før jeg var i mål.
Så tok med samboeren og dro på dette møte som var avklart siden november. Og hadde piggene ut fra første stund. Men møte ble faktisk ganske så hyggelig. Vi møtte en forståelsesfull saksbehandler som skulle hjelpe meg med videre saksgangs i prossesen uføretrygd. Så jeg håper at i løpet av kort tid går dette i orden.
Etterpå dro vi til min ergoterapeut for å høre om hvordan det gikk med min søknad om rullestol. Og det hadde hun ikke fått avklart enda, hvilken modell som jeg skulle ha, men det fikk vi fiksa denne gangen.- Så nå er dette også snart i boks håper jeg. Skal bli ok å bli en rullende shopper
Mens vi satt der så kom vi innpå andre ting også. Er flere ting innen vårt kommunale system som overhodet ikke fungerer. Så hun hentet inn en annen fagperson som vi kunne spørre om råd. Og etter samtalen med min ergoterapeut og han sjefen der, så ble vi enige om å søke pasientombudet om hjelp til å skrive en klage til fylkesmann. Akkurat som vi ikke har nok personer å forholde oss til fra før. Men skal vi få en skikk på våre vedtak og rettigheter så er det det nå vi må koble inn høyere rangerte maktpersoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar